29.5.10

Blog-anbefaling

Jeg har lest og blitt inspirert av denne bloggen lenge, men dagens post rørte meg spesielt. Ana skriver fantastisk flott om hvordan utdanning og drømmer plutselig møtte virkelighet, barneoppdragelse og en helt annen type suksess enn forventet: http://www.knock-offwood.com/

ps.: Posten er lang, og på engelsk, men den kan være verdt å hente frem ordboken for.

15.1.10

SPILLTEST: "Fingerdukkedans"



Dette lille spillet har vandret rundt blant ungene en liten stund, etter at jeg kjøpte en versjon i julegave til en nevø. Hjemme hos oss har vi spilt med fingerdukker fra IKEA, men her er noen som kan lastes ned og skrives ut, hvis du vil.



I tillegg trenger du en mynt, gjerne en lekemynt bare den har to forskjellige sider. Spillet handler om to eller flere dukker som feirer bryllup (eller bursdag, en skatt, juletrefest...avhengig av hvilke dukker det er). Deltakerene setter en dukke på lillefingeren, og bytter på å kaste mynten. KRON betyr at dukkene kysser og blir stående, MYNT betyr at den som kastet lar dukken sin danse videre til neste finger. Førstemann til tommelen vinner.

Jeg har en mistanke om at det kan finnes mer avanserte regler til et lignende spill, men dette er den biten jeg kan. Et morsomt spill for de aller minste, og enkelt nok å spille og ta med til at det fenger opp i småskolealder - en liten stund.

KARAKTER: 6 (Supert at det er lite og enkelt, og at det kan spilles med enkle hjelpemidler. Men det er for enkelt til at det er gøy lenge).

30.11.09

Spilltest: Carcassonne

Det ble ikke noe muffinsspill på småjenta. Vi har lovet å huske at det står på ønskelista, men ærlig talt er jeg ikke helt overbevist om at spillet er så morsomt. Vi har hatt så mange kjipe greier med Hello Kitty på, at når logoen får meg til å mistro hele spillet. Hadde spillet vært bra, hadde de vel brukt markedsføringspengene på en bedre beskrivelse på baksiden? Eller?

I stedet spilte vi Hvem-er-hvem, Tretårn og Carcassonne. Her kommer litt om det siste, som er en klassiker flere småbarnsfamilier burde prøve.


De viktigste delene til spillet er små brikker som kan bygges sammen til et kart. Etter tur trekker spillerene biter og plasserer dem i det felles kartet, inntil en annen brikke. Spilleren kan så velge å gjøre krav på noe av det som er på brikken og de tilstøtende brikkene ved å plassere en figur i sin farge på den: En figur liggende i åkeren får poeng for alle borgene i åkeren når spillet er ferdig, en figur på veien får poeng for lengden på veien når begge ender er lagt, og en figur i en borg får poeng for størrelsen på borgen når den har fått sammenhengende mur.

Mye av stragetgipoenget er selvsagt tapt for de yngste, så det er ikke uten grunn at spillet er merket for 8 år og oppover. Men spillets gang er spennende nok til å spille uten fokus på hvem som vinner, noe som kan være en god anledning for mor og far til å teste ut strategier og spillestiler: Mye er avhengig av om man satser på åker, borger eller veier, eller litt av alt. Og det slår ofte heldig ut for en famlende småtass når de eldre prøver å sabotere hverandre. Hvis jeg husker rett, var småjenta tre år første gang vi alle tre hadde det gøy med dette spillet.

Og når vi ikke spiller, er brikkene et morsomt og kreativt puslespill. Vi har kjøpt noen tilleggspakker med brikker (elver og flere bygninger), og da ble dette et av de største puslespillene fireåringen har lagt.



KARAKTER: 8
(Pluss for fleksibilitet og kreativitet, og for solide deler som også kan brukes til annen lek. Ingen tydelige minus, men likevel ikke full pott i denne vurderingen siden det altså ikke egentlig er for de minste.)

13.11.09

Datotrøbbel



Jeg ser at alle spilltestene har fått dato den dagen jeg begynte å kladde dem, selv om jeg nettopp la ut den siste. Sorry! Jeg skal gjøre det litt annerledes neste gang, men nå må jeg ha middag.

Om et par uker skal vi på hyttetur igjen, og jeg tar gjerne imot forslag til spill vi kan teste. Småjenta ønsker seg et Hello Kitty muffins-spill. Noen som har hørt om eller prøvd det?

(Skulle ønske biblioteket hadde spill! Det finnes jo hundrevis av spill det hadde vært gøy å prøve én gang!)

3.11.09

Spilltest: Gøy med dyr



Dette spillet impulskjøpte jeg i sommer, fordi vi trengte noe til å aktivisere en toåring og en fireåring sammen. Spillet har et brett med gå-felt, en innhenging med dyredeler og en låve som lager dyrelyder. Alle spillerene deler på en felles brikke (bonde) som går rundt brettet etter en terning, men de har hver sitt dyr de prøver å bygge ferdig. Alle starter med en midtdel, og får nye ansikter og rumper avhengig av hvilket felt bonden stopper på: De får en del til dyret de hører i låven, de mister en del, de kan velge en del eller de må bytte en del med en annen spiller.

På engelsk heter spillet "Crazy Creatures" (Sprø Skapninger), og det morsomste med spillet er å prate med barna om ku-grisen, heste-sauen og de andre krysningene. Men man blir fort for gammel til at spillet er utfordrende, og siden reglene er såpass mange og lite intuitive blir spillet veldig voksenavhengig.

KARAKTER: 4
(Pluss for morsom idé og morsomme figurer. Stort minus for unødvendig vanskelige regler i et spill som passer for de aller minste)


Spilltest: Pakkesel



Jeg hører rykter om at dette er en gammel klassiker, også kjent som "Æsel-spilet," men for meg var det nytt i fjor en gang. Det er en slags omvendt Mikado, der man etter tur legger en pinne på eselets rygg og prøver å unngå at den voksende stabelen raser ned. Når det raser, må den siste som la på ta til seg alle pinnene på bordet.

Vi har spilt det ganske mye det siste året. Småjenta har blitt gradvis flinkere til å legge på pinnene, men selv da hun var nybegynner og ganske ustø var det et underholdende spill sammen med voksne og barn i alle aldere. For de minste er det jo alltid like gøy å bygge tårn og rive dem ned, for de eldste er det overraskende vanskelig og for dem som er litt utspekulerte blir det aldri kjedelig å prøve å gjøre det vanskelig for hverandre.

KARAKTER:10
(Pluss for gode, solide deler og utfordrende spilling for ale aldre. Minuset har jeg faktisk ikke funnet. Bruk kommentarfeltet hvis du har!)

Spilltest: Ridderspillet



Vi har kikket på dette spillet i butikkene en stund, men ikke vært helt sikre på om det er spillet eller lego-figurene vi har lyst på. Så når vi fant det på salg, fikk det bli med hjem.

Spillet består av fem lego-riddere, fire snille og en slem, to terninger og et brett med typiske gå-ruter, et drage-skyte-felt og en papp-borg. Den slemme figuren står bare i borgen, mens de snille er spillebrikker som går to runder på brettet. Andre runde får de med seg sverd og skjold og går inn i borgen for å sloss. Underveis bruker de en strikk-katapult til å skyte papp-brikker på drager.



Etter hvert som ridderene når borgen, skal de sloss med den slemme ridderen. Da duellerer de med terningene, og den som får flest øyne på terningen vinner først skjoldet, så sverdet og til slutt hjelmen til den andre. Den som har mistet alle tre har tapt, og den som "avvæpner" den onde ridderen har vunnet.

Et ok turtakings- og rolle-spill for de minste, men her vil alle tre testbarna heller leke med figurene og borgen enn å spille spillet. Jeg regner med at det flytter til legokassen så fort pappen er utslitt.

KARAKTER: 5
(minus for kjedelig og lite slitesterkt spill, pluss for figurene og lekemuligheter)