Heimkunnskap

"Heimkunnskap" var et av de merkeligste fagene jeg hadde på skolen. Noen uker handlet det om grunnleggende matlaging, og vi fikk lære rare ting som å dele to egg på fire grupper for å lage bittesmå pannekakerører. Noen uker handlet det om sløyd, og vi fikk sitte i evigheter å sandpapirpusse trestykker som læreren skar ut på båndsaga. Og noen uker handlet det om håndarbeid, og plutselig var det forventet at vi skulle kunne både å strikke og å sy.

Trinn for trinn fulgte jeg instruksjonene for å brette inn, sette i knappenåler, tråkle og sy bittesmå sting. Maaaaange bittesmå ting.

På ungdomsskolen lærte jeg å bruke symaskin, og følte meg litt snytt når jeg kunne sy laaange sømmer i løpet av minutter. Men fortsatt hender det at jeg velger å sy for hånd i stedet. Hverdagen er fulla v bråkete maskiner, og når jeg tar meg tid til å sy noe vil jeg gjerne slappe av med det. I dag syr jeg på et barneforkle, og vil gjerne kunne fortelle gutten at jeg begynte på det mens mormoren hans var på besøk, at kusinen hans har hjulpet meg å tråkle og at jeg satt to hele kvelder - ikke bare ti minutter - og tenkte på ham mens kantet det.