Har du sett en kjan?

Når vi kom hjem fra barnehagen i går, fant vi en diger kjan på tunet. Jenny og nabogutten var enige om at svart og oransje er de tøffeste fargene på kjanar, og når de så at det var sølv på hjulene var det også tøft. Hjulene var like høye som ungene og høøøyt over hodene deres, så høyt at ikke engang mammaer når opp, hang en kurv. Men Mannen var gått hjem, han skulle sikkert spise middag. (At de umiddelbart omtalte kjanens eier og bruker som mann får vi diskutere i en annen type blog.) Litt senere prøvde noen store gutter (sikkert minst seks år) å selge kjanen til Jennys pappa. Han ville ikke kjøpe den, og det ville visst ingen andre heller. For i dag tidlig våknet Jenny av at Mannen kom tilbake og startet kjanen og kjørte ned bakken. - Se, mamma! Krrrranførrren er kommet for å kjøre kjanen vekk!

Det er vel bare fordi jeg er voksen at jeg synes R er morsommere enn en "kjan" på tunet.