Jeg har lest og blitt inspirert av denne bloggen lenge, men dagens post rørte meg spesielt. Ana skriver fantastisk flott om hvordan utdanning og drømmer plutselig møtte virkelighet, barneoppdragelse og en helt annen type suksess enn forventet: http://www.knock-offwood.com/
ps.: Posten er lang, og på engelsk, men den kan være verdt å hente frem ordboken for.
Jeg deltar i en ny type gavering, med en artig vri. I stedet for de typiske gavene, sendte vi hverandre en leke som trengte reparasjon etter en liste over hvilket håndarbeid deltakerene ville utføre. Jeg fikk en naken, hårløs dukke som er blitt riktig pen etter make-over hos Mor Aase frisør og dukkeklesbutikken Treåringens Rom.
Jeg lurer på å gjøre noe med fødselsmerket i pannen, men har bestemt meg for å la det være. Det gir dukken karakter, og jeg er redd for å ødelegge det gamle stoffet.
Jeg kikket i Nøstebarnkatalogen forrige uke, og fant en ulltøyliste for barnehagealder. To trøyer, en til to stilongs og én genser. Opp med hendene alle som har mer?
Jeg har i hvert fall kjøpt dobbelt så mange i hver størrelse, og måtte ta et selvkritisk oppgjør. Jeg faller altfor lett for alt som er søtt, tøft eller spennende og når det er til barna har jeg som regel råd til å kjøpe eller tid til å strikke et lite plagg. Så i går kveld sorterte jeg ut ekstraklær verdt omtrent det samme som buksen jeg ønsker meg selv, og la i en eske. Hvis jeg ikke trenger å åpne esken den neste måneden, skal jeg selge den og kjøpe meg noe fint i stedet.
Jeg ble ikke helt ferdig med Dragegenseren i går. For jeg blir ikke helt enig med meg selv om hvilke kvaliteter som er viktigst. Genseren skal passe inn i en kolleksjon der det er naturlig om den er i samme materiale som luen og vottene, men den kommer også til å bli utsatt for helt andre typer slitasje enn dem. Den rosa genseren på bildet strikket jeg i fjor, og den tålte forsåvidt veldig mye hard bruk utover høsten og vinteren: Blåbærplukking, tjære fra båten, daglig børsting for å få bort hundehår og mose. Når den ble for liten, tovet vi den og lagde skosåler av den, og disse sålene er fortsatt i daglig bruk.
Men den genseren jeg strikker i år, vil jeg jo helst bruke i mer enn et år. Og siden jenta er større, er også slitasjen større. I år vil hun være med og pusse båt, hun klatrer i trær og hun "maler" med blåbærene. Behovet for en genser som regulerer varmen for henne er derimot litt mindre, nå når jenta kan kjenne etter og si ifra om hun trenger mer eller mindre klær. Men jeg vil jo egentlig ikke at hun skal være nødt til å avbryte leken for å tenke på klær. Ikke på mange år enda.
Som antydet har det vært innedag idag.... Det har høljet ned i bøtter og spann og vi bestemte oss for at vi faktisk ikke behøvde å gå ut i det hele tatt!
Å fylle en dag med inneaktiviteter og minimalt med frisk luft ble en utfordring, men vi løste det da. Det ble mange puslespill, mange runder med sangboken og så leste vi alle de andre bøkene også. Vi løp "400"meter kappløp fra kjøkkenet til terrassedøra, og visst vant toåringen hver gang!
Innimellom måtte vi ut på terrassen og trekke frisk luft og se på regnet. Regndråper er fascinerende så lenge man enten er godt kledd eller under tak. Toåringen har dessuten mer taket på mammas smak enn mamma selv, han finner frem det ene etter det andre som han deklarerer er mamma sitt, og fint var det alt sammen, men ikke mitt....
Så måtte vi lage rosinboller! For det hadde Jorun og hennes toåring gjort... Det er viktig med rettferdighet i toåringens verden. De ble kjempegode, bollene, noen med rosiner og noen i snurr med kanel og sukker.
Jeg har fått med meg noen kjoler som jeg brukte som toåring, og de skal få en renessanse i løpet av noen uker. En englekjole og en skikkelig brukskjole!
Renessanse er noe Josi er opptatt av, omskaping eller bruk av gamle modeller, mønster og plagg i nye sammenhenger og fasonger.
Mer sier jeg ikke denne gangen, nå skal jeg ta med "posen med det rare i" og finne sofaen. I morgen er det hjemtur!
